Vannkvaliteten i både Oslofjorden og en rekke av våre store innsjøer er påvirket av flommen etter ekstremværet Hans. Vi ser algeoppblomstringer både i ferskvann og saltvann, og Oslofjorden er blitt kaldere og mer grumsete.

Det skriver Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i en pressemelding torsdag

Forskere ved NIVA har hatt en travel uke på feltarbeid. I forbindelse med NIVAs overvåkningsprogrammer, har de tatt prøver i Ytre Oslofjord, Indre Oslofjord, Drammensfjorden, Tyrifjorden, Randsfjorden, Drammenselva, Glomma og Mjøsa, og en rekke andre steder.

Svært høye nivåer

Glommavassdraget og Drammensvassdraget har tatt imot de største vannmengdene etter ekstremværet Hans. De store innsjøene nedstrøms her, som Randsfjorden, Sperillen, Krøderen, Tyrifjorden (Drammensvassdraget), og Mjøsa (Glommavassdraget) har alle mottatt enorme mengder vann.

– Alle har sett den høye vannstanden og at det er mye rekved og søppel i vannet og langs land. Som forskningsinstitutt har vi målinger som viser at det blir svært høye nivåer av partikler, organisk materiale og næringsstoffer som transporteres fra nedbørsfelt til innsjøer og fjorden, sier administrerende direktør i NIVA, Pål Molander.

I Tyrifjorden, for eksempel, er vannet så grumsete at det kun ble målt siktedyp på under to meter. Vanligvis er det rundt åtte meter.

Kan gi algeoppblomstringer

I tillegg til de store mengdene med tilførte partikler og organisk materiale, er det rapportert om utslipp av store mengder urenset kloakk til vassdragene og innsjøene.

– Med kloakken tilføres blant annet lett biotilgjengelig fosfor, som øker sannsynligheten for oppblomstring av alger. I Mjøsa hadde vi registrert en begynnende oppblomstring av cyanobakterier i forkant av Hans, og med de betydelige mengdene av næringsstoffer som nå er tilført innsjøen, er det grunn til følge godt med på utviklingen utover seinsommeren, sier Sigrid Haande, seniorforsker i NIVA.

– Et endret klima med hyppigere og kraftigere nedbør og ekstreme hendelser som flom, er negativt for vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i vann og vassdrag, sier Haande.

Ender opp i Oslofjorden

Til tross for at de store innsjøene har en flomdempende rolle for områdene nedstrøms, har de store vassdragene på Østlandet ført enorme mengder vann ut i Oslofjorden. NIVA har beregnet at det er rundt 15 ganger mer stofftransport fra Glomma enn vanlig. Med vannmassene følger betydelige mengder partikler, organisk materiale og næringsstoffer.

Det er også meldt om mye kloakk i overløp både i ferskvann og Oslofjorden.

Alt dette vil kunne få store konsekvenser for en fjord som allerede er presset fra mange kanter.

– Vi ser at flommen etter ekstremværet Hans legger ytterligere press på en allerede stresset Oslofjord, sier Pål Molander.

– Veldig mye partikler i Oslofjorden 

Hvilke effekter flommen vil ha på tilstanden i Oslofjorden, følges nøye av NIVAs forskere. Flere steder er det målt betydelig lavere saltholdighet og uvanlig høye verdier av organisk materiale og partikler.

Ferske satellittbilder tatt over Oslofjorden gir også et godt oversiktsbilde av utbredelsen av flomvannet i Oslofjorden. Bildene viser en tydelig «tunge» av flomvann fra Glomma i ytre Oslofjord og nedover langs kysten av Skagerrak.

– Vi ser fra satellittbilder og FerryBox-overvåkning de siste dagene at det er mye organisk materiale og partikler, spesielt rundt Hvaler i ytre Oslofjord og i Drammensfjorden. Dette kan ha en negativ påvirkning, både ved at partiklene synker og fører til nedslamming og at kystvannet blir mørkere. Spesielt tareskog og ålegras kan påvirkes. Vi ser også tendenser til en algeoppblomstring, og dette vil vi følge nøye videre, sier Helene Frigstad, seniorforsker i NIVA.

Miljøovervåkning viktig

Nå som den mest dramatiske delen av flommen er over, er det altså viktig å rette blikket mot miljøkonsekvensene av flommen – både i Oslofjorden og i de store ferskvannsmiljøene på Østlandet.

– Våre overvåkingsprogrammer, som vi utfører på vegne av blant annet Miljødirektoratet, fagrådene for indre og ytre Oslofjord, og Vassdragsforbundet for Mjøsa, er svært viktige for å forstå hva som skjer i ekstreme situasjoner som dette, sier Pål Molander.

– God innsikt i vannets miljøtilstand er en suksessfaktor for godt vannmiljø i både innsjøer, vassdrag, fjorder og kystområder. Slik er vi bedre rustet til å forebygge for å unngå negativ påvirkning, gi råd, og iverksette miljøtiltak for å rydde opp eller restaurere der tilstanden ikke er god, sier han.