30 av 33 innsjøer og fem undersøkte elver på Hadeland har for dårlig miljøtilstand. Dette påvirker også Oslofjorden negativt.

–  For å redde vannmiljøet i de mange viktige innsjøene og elvene på Hadeland, trengs omfattende og raske tiltak, som reduserer utslipp av fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, i en pressemelding.

Mer enn et lokalt problem

En rapport Miljødirektoratet har finansiert viser at kun tre av 33 innsjøer og ingen av de fem undersøkte elvene på Hadeland har god nok miljøtilstand. Elvene og innsjøene i rapporten ligger i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker, og renner ut i Norges fjerde største innsjø Randsfjorden. De to innsjøene Øvre og Nedre Falangtjern har oppblomstringer av cyanobakterier, også kalt blågrønnalger, som kan utvikle gift. Giften er potensielt farlig for dyr og mennesker, og kan skade leveren eller nervesystemet.

–  I tillegg til at forurensingen fra avløp og jordbruk skaper store miljøproblemer lokalt på Hadeland, havner tilførslene av fosfor og nitrogen til slutt i den overbelastede Oslofjorden, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Rammer sårbare kalksjøer

Hadeland er blant de områdene i Norge som har størst utfordringer med altfor høye tilførsler av næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk. De tre kommunene på Hadeland er også blant 118 kommuner som bidrar til å forurense Oslofjorden. Som et ledd i regjeringens arbeid med å redde vannmiljøet i og rundt Oslofjorden har NIBIO og NIVA utarbeidet rapporten om vannmiljøet på Hadeland. De har vurdert miljøtilstand, årsaker og nødvendige tiltak innen avløp og jordbruk.

Rapporten viser at innholdet av nitrogen er for høyt i 30 av 33 innsjøer, og i alle fem elvene. Fosfor er det for mye av i 27 av 33 innsjøer. Det har ført til at innsjøene har store mengder av alger om sommeren, som ødelegger leveområdene for fisk og annet liv. Mange av innsjøene på Hadeland er sjeldne kalksjøer, som regjeringen har bestemt at vi skal ta ekstra godt vare på.

– I kalksjøene bor det truede arter av husbyggende snegler, krepsdyr, insekter, planter og kransalger, som tåler lite tilførsel av ekstra næringsstoffer. Derfor er det ekstra viktig å redusere tilførselen av disse næringsstoffene fra jordbruk og avløp for å ta vare på livet i kalksjøene, sier Ellen Hambro.

Mindre høstpløying og gjødsling 

Ifølge rapporten er det fortsatt en for stor andel av kornåkrene på Hadeland som pløyes om høsten. Det gjør at det mangler vegetasjonsdekke som kan hindre at fosfor, nitrogen og jordpartikler renner fra jordene og gjør skade i elver og innsjøer. Statsforvalterne jobber nå med å innføre regionale miljøkrav for å redusere høstpløyingen i Hadelandsområdet.

Rapporten viser at det også er svært viktig å redusere det altfor høye fosforinnholdet i jorda. Derfor bør bøndene gjødsle med mindre fosfor enn det plantene tar opp.

–  En innstramning av gjødsellovverket som regjeringen har varslet vil kunne føre til at bøndene bruker mindre fosfor i gjødslingen, noe som er helt nødvendig for å redde miljøet i elver og innsjøer, sier Hambro.

Avløp fra boliger må renses 

Nesten 3300 boliger på Hadeland har private avløpsanlegg. Kun 10 prosent av disse tilfredsstiller rensekravene. Det er også utfordringer med at urenset avløpsvann lekker fra det kommunale ledningsnettet.

–  Vi forventer at kommunene følger opp de rundt 3000 boligene på Hadeland som i dag ikke oppfyller kravene. I tillegg må kommunene vedlikeholde avløpsnettet sitt bedre, sier Ellen Hambro.

De tre kommunene på Hadeland deltar i et interkommunalt samarbeid i vannområdet Randsfjorden, som fikk tildelt midler fra Miljødirektoratet for å få NIBIO og NIVA til å utarbeide rapporten.