Pressemelding: Nye resultater viser at det er like mye mikroplast fra bildekk på havbunnen i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veier.
– Mikroplast i naturen er et stort problem. Regjeringen har tatt grep for å redusere spredningen av mikroplast, ikke minst fra kunstgressbaner hvor særlig bildekk brukes som fyllmateriale. Norge jobber også for å få plass en internasjonal avtale mot plastforurensing i løpet av året. Her bør regler for mer bærekraftige produkter og reduksjon av mikroplast være en viktig del av avtalen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Tidligere undersøkelser har påvist at mikroplast finnes overalt i miljøet – i elver, kystvann, innsjøer, luft og nedbør. Resultatene fra den nye miljøovervåkingen stemmer overens med tidligere antagelser om at bildekk er en stor kilde.
– Det er urovekkende at vi finner svært mye mikroplast fra bildekk i miljøet. Disse ørsmå partiklene kan inneholde skadelige stoffer og de blir værende lenge i miljøet uten å brytes ned. Vi må gjøre mer både i Norge og internasjonalt for å hindre at mikroplast fra bildekk skader naturen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
På oppdrag fra Miljødirektoratet overvåker forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) mikroplast i vann og luft i det nasjonale programmet Mikronor. Nå har de målt mikroplasten som kommer fra slitasje av bildekk for første gang.
Rapporten viser høye nivåer av mikroplast på havbunnen i Oslofjorden, men også nær vei i sedimenter fra Mjøsa.
De nye resultatene viser dessuten svært høye nivåer av bildekkpartikler i overvann fra Oslo og Hamar. Dette bekrefter dermed at avrenning fra tette flater i byer er en stor kilde til mikroplast fra veitrafikk.
Miljødirektoratet har nylig påvist at skadelige stoffer fra bildekk, som 6PPD-kinon og andre bildekkstoffer, spres fra veier, kunstgressbaner og gjenbruksanlegg for dekk. Dette er samme stoff som tidligere har vist seg å være dødelig for en art av stillehavslaks i utsatte elver i USA.
Partikler fra bildekk er nå også funnet i blåskjell fra Oslofjorden. Dette viser at mikroplasten inntas av dyr i miljøet, og dermed påvirker miljøet negativt.
– Oslofjorden er allerede under høyt press fra andre menneskeskapte belastninger. Vi er bekymret for at mikroplast bidrar til å gjøre miljøforholdene enda dårligere, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Den bekymringen deles av Statens vegvesen.
– Vi er kjent med problematikken rundt slitasje av mikroplast fra bildekk og tilsettingsstoffer som følger med. Vi jobber systematisk med å få mer kunnskap om miljøeffektene av disse partiklene og stoffene, sier seksjonsleder Anne Ogner i Statens vegvesen.
Vegvesenet har flere prosjekter på gang i rensetiltak for overvann fra vei og for tunnelvaskevann, og forsker på hvilke løsninger som er mest effektive. Foreløpige resultater i rensebassenget i Vålerengatunnelen viser at en større andel bildekkpartikler holdes tilbake, sammenlignet med tidligere tunnelstudier, forteller Anne Ogner.
– Det er fremdeles stort behov for å finne ut mer om kilder, tilsettingsstoffer, utlekkingspotensial, hvor mye mikroplast som finnes langs veiene våre og hvor mye som havner i elver og innsjøer.
Selv om avrenning fra biltrafikk trolig er den største kilden til utslippene, spres det også mikroplast fra bildekk fra andre bruksområder. Gamle oppkvernede bildekk, såkalt gummigranulat, brukes som underlag på fotballbaner og er dermed også en kilde. Her er det imidlertid endring på gang. Et forbud mot tilsatt mikroplast i produkter, inkludert bruk av gummigranulat på kunstgressbaner, ble nylig vedtatt i EU. Forbudet vil gjelde i Norge fra 2031. Norge har også et eget regelverk med krav om å hindre spredning fra baner med kunstgress.
– Det er stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt for å redusere bruk og utslipp av mikroplast. De nye resultatene er viktige for Norges videre arbeid mot plastforurensning internasjonalt, og vår prioritering av tiltak nasjonalt for å forhindre disse utslippene, sier Ellen Hambro.