11 havforskere mener det må sterkere tiltak til for å redde bestandene og deres økosystemfunksjoner. I et lengre innlegg på nettsiden Khrono.no kommer de med en rekke grep som kan forbedre situasjonen i Oslofjorden.

Innlegget er skrevet av Nils Chr. Stenseth (UiO), Sissel Jentoft (UiO), Thrond Oddvar Haugen (NMBU), Trine Bekkby (NIVA), Mats Walday (NIVA), Paul Berg (NIVA), Jonathan Colman (NMBU), Kai Håkon Christensen (Meteorologisk institutt), Dag O. Hessen (UiO), Halvor Knutsen (HI/UiA) og Even Moland (HI/UiA).

Omtrent halvparten av den norske befolkningen bor rundt Oslofjorden og Skagerrak. I august 2023 skrev en gruppe forskere fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner rundt Oslofjorden at vi i Oslofjorden ser tegn til at økosystemet kollapser. 

Vi mener det er vår plikt å minne om dette, og samtidig peke på tiltakene vi mener er de mest formålstjenlige.

Forsvinningen av tang og tare og ålegress har store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fjorden. Særlig siden disse er viktige habitater (livsmiljø), i form av oppvekstområder og som matfat, for en rekke fiskearter, inkludert torsk som er sterkt redusert i Oslofjorden. Flere typer torskefisk og andre bunnfisk er blitt sjeldne i Oslofjorden og Indre Skagerrak — og de individene som fiskes er små av størrelse og ofte i dårlig forfatning.

Lokalt fanget fisk har alltid vært viktig for matauke, særlig i krisetider. For noen hundre år siden var det 300 fiskere i indre Oslofjord. Et markant skille i fiskerihistorien er innføringen av bunntråling etter reke i Oslofjorden i årene fra 1890—1900. På 1980-tallet var det registrert flere enn 80 yrkesfiskere bare i Kragerø — tallet er nå redusert til seks. Fiskebestandene, antall fiskere og antall båter har alle minket i takt med teknologiutviklingen i fiskeriene innenfor og utenfor fjorden.

Vi mener følgende tiltak bør videreføres/ forsterkes/ innføres:

• Etablering av bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak: trålforbud i indre Oslofjord, trålforbud i nasjonalparkene og deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak (30 % av arealer er Naturavtalens måltall).
• Etablering av et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak, som inkluderer anadrom fisk, viktige historiske gyte- og oppvekstområder, og korridorer for gytevandringer.
• Etablere et nettverk av vernede habitater, som tang, tare og ålegress, som er viktige oppvekst- og beiteområder for ulike arter av fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Lage en plan for restaurering av ødelagte og tapte habitater, inkludert sukkertareskog, som er plassert på Miljødirektoratets redningsliste.
• Torsk bør totalfredes i alle typer fiskerier i fredningsområdet (svenskegrensen til Agder).
• Brislingens betydning for økosystemet i fjorden bør undersøkes. Bestandsråd og fiskekvote bør baseres på jevnlige fiskeriuavhengige undersøkelser i fjorden.
• Maksimumsmål bør innføres for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.
• Generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å «spøkelsesfiske».
• Kveitefredningen i gytetiden må følges strengt opp og det bør innføres helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.
• Registreringssystem for fiskere i sjøområder etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.
• Avrenning og næringsbelastning til bekker, elver og vassdrag må reduseres gjennom omfattende nedbørsfelttiltak som restaurering av kantsonevegetasjon, slik at bestander av lokal og anadrom ferskvannsfisk kan bygge seg opp.
• Krav om effektuering av tiltak på rensing av avløp og kloakk i kommunene i nedslagsfeltet til fjorden, hvor renseanlegg enda ikke er etablert.