Hva har skjedd og hva kan vi gjøre for å redde Oslofjorden? Dette skulle prosjektene Frisk Oslofjord 1 og Krafttak for kysttorsken finne svar på. Målet var å frembringe ny kunnskap og å formidle den til forvaltning, befolkning og spesielt barn og unge. Resultatet ble presentert 2. mai 2022 på sluttkonferansen for de to prosjektene.
Konklusjonen er tydelig, og viktig: Nå vet vi hva som må gjøres for å få en frisk Oslofjord – la oss handle. Politisk rådgiver i Klima og miljødepartementet og statssekretæren i fiskeridepartementet var på konferansen enige om at det haster å redde Oslofjorden og lanserte begrepet Fakta har makta.
Oslofjorden var tidligere en av Norges mest fiskerike fjorder, men plutselig forsvant fisken på 90-tallet. Fjorden er i dag kraftig påvirket av menneskelig aktivitet, og har store miljøproblemer. Dette har ført til en kraftig tilbakegang i marine livsformer. Den kystnære torskebestanden har gått ned med 80-90%, og hummer med 92%.
Behov for ny kunnskap
Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne sette inn tiltak som fungerer. Ved hjelp av avanserte sensorer og moderne metoder fra Kongsberg Maritime, har prosjektet Frisk Oslofjord lyktes med å kartlegge naturtyper, artsmangfold, effekt av fiskeri og mye mer. Havforskningsinstituttet har stått i spissen for å få utviklet nye typer marine grunnkart.
Nå vet vi at et svekket livsgrunnlag for fiskebestander og det marine livet i Oslofjorden, svekket miljøstand og overbeskatning av fiskebestandene de siste 100 årene har bidratt til disse problemene. Summen av aktivitetene er ikke lenger bærekraftig, selv om de i seg selv i de fleste tilfeller er lovlige.
Inspiria science center fortalte på konferansen om suksess med undervisning til både ungdomsskoler i fjæra og videregående skoler på båttokt. De siste par årene har alle videregående skoler i Østfold og Vestfold vært med på ekskursjon i Oslofjorden med M/S Ny Vigra III. Elevene får selv være med på å forske og innhente ny kunnskap som kan bidra til en mer bærekraftig forvaltning av naturressursene i Oslofjorden fremover.
Nå er skolebåtene utstyrt med instrumentering som gjør at de kartlegger fjorden på hver tokt og elevenes artsdata registreres i Havforskningsinstituttets løsning Dugnad for havet. Alle Videregående skoler fra Kragerø til Oslo inviteres på et gratis dagstokt per skole, inkl. buss til/fra kai i 2022 og i 2023. Tilbakemeldingene fra elevene og lærere er særdeles positive.
Tiltak
Prosjektene har resultert i en rekke forslag til kunnskapsbaserte tiltak for å få en frisk Oslofjord igjen. Havpanelet presenterte på konferansen dokumentasjon som understreket behovet for et styrket vern av Oslofjorden. Vern bidrar at bestandene med fisk og hummer kan ta seg opp igjen. Fagdirektør Geir Klavenes fortalte at det er enighet i stortinget om marint vern i tråd med FNs Bærekraftmål for restaurering.
Det er også planer om pilotprosjekter for restaurering av Oslofjorden. Vi ønsker at prosjektet Frisk Oslofjord skal være et lysende eksempel på hvordan et fjordområde skal restaureres. Verktøykassa finnes i sluttrapporten for første del av prosjektet Frisk Oslofjord, som således blir en del av oppfølgingen av regjeringens helhetlige plan for Oslofjorden. Tiden for handling er nå – fakta har makta.
Vil du vite mer?
Last ned presentasjonene fra konferansen her:
- Krafttak for kysttorsken, Even Moland, Havforskningsintituttet
- Frisk Oslofjord, Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet,
- Kunnskapsbasert forvaltning, Bjørn Strandli, Frisk Oslofjord
- Veien videre, Frithjof Moy, Frisk Oslofjord
- Havpanelets anbefalninger, Kjell Magnus Norderhaug, Havforskningsinstituttet
- Building ecosystem resilience and prosperous sustainable fisheries with a
Whole Site Approach to marine protection, Sheehan Lyme Bay, Univeristy of Plymouth - Bevaring av marin natur, Geir Klaveness, Klima og miljødepartementet
- Kunnskap om marin natur må formidles til folket, Ane Hestnes, Kongsberg Maritime og Geir Endregard, Inspiria science center.
- Avslutningsinlegg, Roar Jonstang, Frisk Oslofjord
Andre ressurser: