Mange i samfunnet gjør nå en stor innsats for en frisk Oslofjord. En fjord som folk skal ha god tilgang til, med gode friluftsmuligheter, både i dag og i kommende tider.
Vi må jobbe med krevende og forskjellige utfordringer over lang tid, og vi må fortsette å styrke den samlede samfunnsinnsatsen. Gjennom året har vi sett hvordan konstruktive samarbeid gir resultater, og løfter her frem noen eksempler.
Allmennhetens tilgang til fjorden skal bedres og sikres for fremtiden. I høst har Viken fylkeskommune på forespørsel fra Miljødirektoratet etablert et nettverk av 26 kystkommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, Oslofjordens Friluftsråd og Miljødirektoratet. Gjennom dette kystsonenettverket kan kommunene dele erfaringer og samarbeide tettere for å sikre folks tilgang til fjorden. Kommunene tilbys også juridisk bistand i saksbehandling og ulovlighetsoppfølging for strandsonen.
Vannet vårt skal ha god tilstand. Det gjelder både kystvann, bekker, elver, innsjøer og grunnvann. Nedbørsfeltet som drenerer til Oslofjorden, strekker seg langt innover på Østlandet. Derfor er det viktig med tiltak både langs fjorden og innover i landet. Arbeid gjennom flere år for bedre vannmiljø har gitt resultater. Mye gjenstår, og kontinuitet i arbeidet er viktig for at det skal ha effekt. I høst ble oppdaterte vannforvaltningplaner godkjent for 2022-2027, med mål om god økologisk og kjemisk tilstand i vannmiljø. Viken fylkeskommune har som vannregionmyndighet samordnet bidrag fra lokale vannområder og sektormyndigheter på hele Østlandet til de oppdaterte planene, og vil være en pådriver for at foreslåtte tiltak gjennomføres. Fylkeskommunen har også dialog om og gir innspill til kommunale planer, for å forhindre at lokale planer kommer i konflikt med vannmiljømålene.
Samferdsel er en av flere påvirkninger på vannmiljø, og fylkeskommunen eier fylkesveier. Påvirkninger på vannmiljø som følge av veier er for eksempel mikroplast fra dekkslitasje, forurenset vann etter tunnelvasking, vandringshindre for fisk, arealendringer, og avrenning fra deponier. Innen samferdsel skal vi ta ansvar som veieier og følge opp planlagte tiltak for å bidra til bedre tilstand i vann. Vi vil også her vurdere behov for ytterligere innsats.
Tilførsler av næringsstoffer fra avløp og landbruk utgjør de største utfordringene for vannkvaliteten i Oslofjorden. Kommunene og staten må samarbeide godt om virkemidlene og tiltakene som reduserer tilførslene både innlands og langs fjorden. Fylkeskommunen deltar i dialog om utfordringene på avløpsområdet, mens her har vi ikke direkte myndighet eller eget fagmiljø. Innen landbruket bidrar fylkeskommunen gjennom støtteordninger for næringsutvikling. Nye løsninger i landbruket kan gi mindre avrenning av næringsstoffer til vann, samtidig som at næringa holdes på jordet for å gi god jordhelse til avlingene.